På en helt vanlig vårdag..

kom jeg til en erkjennelse. Nå er nok nok, tenkte jeg. Og satte dermed ord til handling.

Sist gang jeg satte en slik handling ut i livet, var en sensommerdag. Og jeg mener ikke sensommer`n i fjor. Åh, neida. jeg mener en sensommerdag for flere år tilbake. Det verste her er at jeg har et nøyaktig årstall.

2006

Rar den hukommelsen. Og det verste er at jeg husker det som om det var i går. Ikke husker jeg et fnugg av hvordan den sommer’n hadde vært, om det hadde vært lange, gode, varme solskinnsdager, eller om mesteparten av sommer’n hadde regnet bort. Men det jeg husker, og da selvfølgelig fra den aktuelle sensommerdagen, var at jeg skulle kle på meg en bukse. Buksa var jammen blitt trang! Der ble avgjørelsen tatt. Vekta skulle ned, slik at klærne passet og jeg følte meg mer vel med meg selv. Systematisk gikk jeg til verks, økte mitt fysiske aktivitetsnivå og hadde et bevisst kosthold.

Etter noen måneder så betalte innsatsen seg. Helt herlig følelse! Klær passet og jeg var tilfreds med meg selv.

2017

Denne gangen kom ikke vektoppgangen som en overraskelse. Jeg har brukt noen år på å komme hit. Og i perioder har jeg “tatt meg sammen”. Dessverre har de periodene hatt kortere og kortere varighet. Det mest herlige er at avgjørelsen om at en endring må skje kom utenfra, mer konkret i form av et veddemål om å ikke spise godteri eller drikke brus på ubestemt tid. Se hvem som holder lengst, sagt på en annen måte. Ikke noe tidsbestemt om at det blir en godteri og brus dag i uka. Eneste unntak foreløpig blir konfirmasjonen til ungdommene i huset.

Tilbake til handlingen som jeg bestemte meg for i dag, en helt vanlig vårdag. Buksa som jeg har på meg i dag, passet også for 3 år siden. Akkurat det skulle bare mangle, for det er tross alt en stretch bukse. Derfor har det gått langt denne gangen. Klær som strekker seg gjør at vektoppgangen må være ganske drøy, og her kan du lese tydelig, for ikke å snakke om synlig, før du selv innser fakta.

Kall det gjerne et I – lands problem, men nå skal jeg begynne å bruke klær som ikke har stretch i seg, for å ikke lure meg selv til å tro at vekta ikke går oppover. Eller sagt på en annen måte, når jeg en gang nærmere jul i år passer de av klærne mine som ikke har stretch i seg, skal jeg begynne å bruke klær som ikke har stretch i seg. I hvert fall en gang i uka, eller kanskje en gang i måneden. Men i hvert fall i perioder, slik at jeg kan holde en jevn vekt ved å ha mer fysisk aktivitet og et bevisst kosthold i hverdagen.

Avslutter med å gi deg muligheten til å lytte til Meghan Trainor, en tekst som uten sammenlikning for øvrig har et poeng for å hindre meg fra å gå helt i motsatt ende av dagens vekt: Gutta liker litt å ta i

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s